Lunacy opptrådde for første gang på Machida Play House i Kanagawa, med 15 mennesker i publikum. Bandet bestod allerede av de endelige medlemmene; Ryuichi på vokal, Sugizo på ledende-gitar, Inoran på rytme-gitar, J på bass, og Shinya på trommer.
De hadde alle forskjellige sosiale bakgrunner, og ble samlet gjennom deres felles interesse for musikken de spilte. Nøkkelordet med dette bandet er original musikk, som de alle siktet mot å spille, uten noen bestemt leder.
Tre måneder senere, gav de ut sin første demo, Lunacy, som ble solgt i lokalene de spilte i. I desember samme året spilte de inn sin andre demo, Shade, og etter det en tredje Lastly.
Enten det var takket være musikken eller utseende deres, dukket et bilde av dem med deres punk-aktige og veldig imponerende hår-frisyrer opp i et blad, og hjalp med å promotere dem til resten av Japan. Et band som var ukjent og spilte for 15 personer 7 måneder tidligere, hadde nå et publikum på 150.
Deres første album, produsert av Yoshiki, ble utgitt 21. mai 1991. Det var på dette tidspunktet de skiftet navn til LUNA SEA, og denne første utgivelsen het også Luna Sea. Man vet ikke sikkert hvor mange kopier de solgte, men flere og flere folk kom på konsertene deres. Det er allerede noen mesterverk på dette første albumet, som Time isDead (J), Blue Transparency (Inoran), Moon (Sugizo), og Precious (J). Alle tekstene ble skrevet av Ryuichi. Til å være et indies-album må man innse at det er langt ifra dårlig.
De fikk platekontrakt med et stort selskap veldig raskt, og dannet fan-klubben, Slave i 1992. De spilte en konsert i Shibuya Koukaido (med kapasitet til ca 2000 mennesker) som ble utsolgt innen 30 minutter. Deres neste album, Image blir gitt ut 21. mai, og inneholder sanger som Dejavu, Search for Reason, Vampire's Talk og Moon (2. versjon).
I 1993 gav de ut sin første singel Believe, og albumet Eden, hvor man kan finne melodiske punk-sanger som Jesus, Providence som ligner på en slags vals, og Believe og Lamentable.
Mother blir gitt ut året etter. For å skrive dette albumet, isolerte medlemmene seg fra omverdenen. Dette er det mest utførte albumet deres, og her finner vi Loveless, Rosier, Face to Face, In Future, True Blue, og kanskje den vakreste blant de vakre, Mother, skrevet av Inoran. Alt på dette albumet er bra. Deres Mother turne slutter med en av de mest berømte (og beste) konsertene deres; "Lunatic Tokyo".
Style kommer ut 22. april 1996, og er på en måte en motsetning til Mother. Som vanlig skrev Sugizo, Inoran og J alle sangene, Desire (Sugizo), Ra-se-n (J) og Forever & ever (J), blant andre.
Etter noen måneder med solo-karrierer av varierende suksess for de forskjellige medlemmene, kommer de sammen igjen for en konsert i Akasaka Blitz den 17. desember 1997 for å annonsere sin gjenforening.
Storm, Shine og I for you leder opp til deres neste album Shine som blir utgitt i juli 1998. De har nesten byttet ut all rock-lyd mot noe mer pop-rock aktig, som nesten heller mer mot pop enn rock. Noen sanger skiller seg enda ut, Storm, Shine, Time has come og Another. Albumet ble fulgt opp med en turne kalt "Shining Brightly", som var med-produsert av Disney siden Inoran hadde skrevet Breathe til tegnefilmen deres Mulan.
I januar 1999 spilte de tre konserter i Asia; Taipei, Hong-Kong og Shanghai. Alle kom tilbake fornøyde med denne mini-turneen og lengtet etter å finne tilbake til den spesielle atmosfæren med konsert-hus.
For å markere sitt 10-års jubileum spiller de en gigantisk konsert; "Capacity - Never Sold Out". Uheldigvis ødela en storm store deler av scenen som var blitt konstruert for anledningen, men det hindret ikke bandet fra å gjennomføre konserten med stor suksess. Over 100 000 mennesker var til stede og LUNASEA ankom med helikopter som The Beatles hadde gjort noen tiår før dem. Showet endte med stort fyrverkeri. Etterpå gav de også ut CD og DVD av konserten, også kalt Capacity - Never Sold Out.
1. januar 2000 spilte de en konsert ved midnatt i Zepp Tokyo for å feire tusenårsskiftet. På denne konserten spilte de Sweetest coma again, som var skrevet av J og brukt som i den japanske versjonen av den siste James Bond filmen. 29. mars, ble singelen Gravity (skrevet av Inoran) utgitt, og to måneder senere, den 17. mai utgis Tonight (skrevet av J).
25. juni, på deres "Premiere of Lunacy" konsert, spiller de sanger fra deres kommende album, Lunacy. Dette albumet tilbyr et bra musikalsk mangfold, noen ganger hardt, noen ganger roligere. Alle kan finne noe de kan like, fra Virgin Mary til Kiss, Crazy about you osv.
8. november, under deres "Brand new Chaos act 2" turne, kommer nyhetene ingen ville høre; LUNA SEA skal oppløses. Ingen av medlemmene bruker de to kanji'ene for "brudd" (=kaisan), men holder seg til "shumaku" (= "senke scene-teppet"). Love Song ble deres siste singel.
Den 27. desember spilte de deres aller siste konsert, kalt "The final act". Selv om de vil gå separate veier fra nå av, holder de symbolsk hverandres hender da de forlater scenen.
Musikken til LUNA SEA er veldig vanskelig å definere. De blandet mange av elementene fra 80-tallet; Punk, Metal, til og med Goth-Rock, på en genial måte som sammen dannet en helt ny selvstendig lyd som karakteriserer bandet. Sangene deres var derfor ganske fengende, men de spilte også vidunderlige ballader, og noen harde raske sanger!
Kanskje på grunn av denne blandingen av forskjellige elementer, så bandet ut til å gjenskape seg selv med hvert nye album, og det var kanskjeendel av LUNA SEA 's uimotståelige sjarm. De eneste aspektene som ser ut til å gå igjen igjennom de første albumene er kanskje en mystisk atmosfære, raske bass-riff som proppellerer og nesten dominerer sangen, og Ryuichi's karismatiske, unike stemme. Senere gikk bandet gjennom musikalske og visuelle forandringer med sitt sjette album Shine. De ble mer pop-aktige, og musikken mistet noe av sitt mysterium.
