De første planene til Jinkaku Radio ble gjort sent i 2000 og et par måneder senere var bandet offisielt i gang i Januar 2001. I starten hadde de den følgende line-up'en: vokalist, gitarist og komponist Yuuki, gitarist Maya og bassist og produsent Naoki. Da de først dukket opp var de svært annerledes: visual kei-esque klær og litt av en sminke, som er det motsatte til de svarte dressene de har på seg nå.
I Mai samme år slapp de sin første demo-plate, "Nejimakidori", som bare var tilgjengelig på konserter. De opptro noen ganger og 14. Desember hadde de sin første one-man konsert. Et par uker senere bestemte Maya seg for å forlate bandet; men han fortsatte en stund etterpå som et støttemedlem for bandet.
Deres neste utgivelse var deres første video-opptak, Moody Radio Theater, i April 2002. Med et begrenset antall på 100 kopier, er det et samleobjekt blant Jinkaku Radio fans; I blandt blir en kopi solgt for over 30, 000 yen (ca. 1500 NOK) på auksjoner.
Kort etter kom Mai, tidligere trommis for LUV'ra-doll, og ble et "halvt radio medlem" ( statusen bandet bruker for støttemedlemmer).
Deres første maksi-singel "Kairo" ble sluppet under denne perioden. Med maksi-singelen som fort ble utsolgt, kom en annen utgave et par måneder senere. En morsom notat om denne singelen: hundene på forsiden er Yuuki og Naokis.
April 2003 ga de endelig ut sitt første album, kalt "Shouko". Albumet ble utsolgt i løpet av en dag og enda en ny utgave kom. Maya var ikke med på innspillingen på denne platen, i stedet for var gitarist Rai med (tidligere Falcioune). Omtrent to måneder senere ble han offisielt et medlem da Maya dro for godt, for å dyrke musikkkarrieren med andre band. For øyeblikket er han medlem av bandet Babylon.
I Desember samme år ga de ut sin andre singel "Yuuhodou". Den klarte å nå til tiende plass på indies Oricon listene.
I 2004 forlot støttemedlemmet, trommisen, Mai bandet, og de hadde en kort pause. I Juni fant de et nytt støttetrommis, Shin, som tidligere har jobbet med Naoki i Lemon-Glass prosjektet, og da var pausen over.
Flere utgivelser fulgte opp, men bare som singler og uheldigvis ikke album. Fra å være totalt selv-produserte og selvstendige, sluttet de seg til Danger Crue (et undergrunds-plateselskap fra Sony Japan), som tok seg av distribusjonen av CD'ene dems fra nå av.
En spesielt 'live-only' singel ble gitt ut i November 2006: "Bandgal Shoukogun", en parodisang om fan-jenter. Under opptredener av denne sangen, kledde bandmedlemmene seg med gothic lolita hårbånd og hadde masse koregrafi, med flere dansere på scenen. Denne opptredenen kan bli sett på live DVD'en "Bandgal Radio Theater" som ble gitt ut i Juli 2007, det er deres eneste DVD så langt.
I mellomtiden ble en annen forandring med støttemedlemmene gjort da Rai forlot bandet i Desember 2006, som ble erstattet med Jon. For øyeblikket spiller bandet konserter stadig vekk, og får mer og mer oppmerksomhet og fans etter hvert som tiden går, og i andre land har de også en liten, men lojal fanbase. I Desember 2007 vil en ny singel komme ut, "Oborozuki", som fans inderlig ser fram til.
Jinkaku Radio har vært aktive siden 2001 og har alltid hatt sin opprinnelige stil fra begynnelsen av. Selv om de ikke ser eller høres ut som et typisk visual kei band, er det ofte kategorisert som et.
Gjennom musikken trollbinder de publikum med sine sanger, der det sterkeste punktet uten tvil er de underfundige melodiene, guidet av fengslende arrangementer. Med omtenksomme tanker i sangtekstene, er utgivelsene dems litt sparsomme, selv om bandet har gitt ut seks singler og et album til nå.
Deres live opptredener er unike, der du vil bli invitert til Jinkaku Radio's originale atmosfære. Den beste delen av show'et dems er når fan-favoritten "Oningyousan" blir spilt, da en dukke blir sparket omkring.
