author: Sanaka & Non-Non

© Reiko Arakawa

9GOATS BLACK OUT har kun eksistert i noen få måneder, men helt fra starten av har de vært veldig populære og mye snakket om blant Visual kei fans. Deres første album kalt devils in bedside ble helt solgt ut flere uker før dens utgivelsesdato og i tillegg fikk den mye skryt fra diverse kritikere.

JaME ble nødt til å finne mer ut om dette interessante bandet så vi satt oss ned med de tre medlemmene på en regnfull dag i Mars for et grundig og opplysende intervju.


Vær vennlig og introduser dere selv for våre lesere.
ryo: Jeg er vokalisten i 9GOATS BLACK OUT. Mitt navn er ryo.
utA: Jeg er gitaristen utA.
hati: Jeg er bassisten Hati. Hyggelig å treffe dere.

Deres navn, 9GOATS BLACK OUT, er veldig interessant. Hvordan fant dere på dette navnet?
Ryo: Før jeg dannet dette bandet, hadde jeg alltid hatt et ønske om å bruke navnet 9GOATS BLACK OUT. Da vi tre samlet oss og begynte å lage musikk sammen, trengte vi et navn for bandet så jeg foreslå det navnet og de likte det.

Når var det du kom på dette navnet?
ryo: Jeg har to navn. Det ene er 9GOATS BLACK OUT, som er for min musikk og som betyr ”ytelse” og det andre navnet er 9GOATS BLACK ART som er for mitt design jeg lagde før jeg begynte å jobbe med disse to medlemmene, og før jeg begynte å jobbe i musikkindustrien.

Hvorfor valgte du navnet ”GOATS” og tallet ”9”?
ryo: Fordi det har flere meninger og siden jeg skriver tekster, er jeg veldig interessert i meninger som kommer når man kombinerer ord. Ordene i seg selv er veldig enkle, de har egentlig ingen spesielle betydninger. For japanske mennesker er ordene ”9”, ”GOATS”, ”BLACK” og ”OUT” veldig lette men har dype meninger når ordene er satt sammen. Hvert ord kan også tolkes henholdsvis så det var derfor jeg valgte dem. For å være ærlig, har alle ordene doble betydninger. Mitt stjernetegn er steinbukken og jeg valgte mine favorittord slik som ”BLACK OUT” som også betyr ”bevisstløshet”. Det var derfor jeg valgte disse ordene og de andre medlemmene likte det også.

Så dere likte navnet?
utA & hati: Ja. (ler)

Har bandet et spesifikt konsept?
hati: Vårt konsept er stort sett ”hva som høres riktig ut i hjertet”. Selv om våre land er forskjellig, kan vi sende ut de samme følelsene tror jeg.

Mener du både med dine tekster og deres musikk? Ønsker dere å fange menneskers hjerter?
ryo: Det er sånn jeg tolker det men jeg tenker på musikken vår som sammensatt kunst. Kunst kan bli komponert av kun musikk, eller setninger eller tekster men når alt det er sammensatt, skaper det en større effekt enn hva vi forventer. For oss som et band er det en naturlig måte å uttrykke oss selv på.

hati og utA, det er begrenset informasjon om dere tilgjengelig på nettet. Kan dere fortelle oss litt om dere selv og hvordan dere ble kjent med ryo og hvordan dere bestemte dere for å danne et band sammen?
utA: Da ryo’s forrige band GULLET ble oppløst, var vi alle sammen i samme området, i Niigata.

Dere er fra Niigata? Jeg trodde dere var Nagoya kei.
hati: Nei, vi er Niigata folk. (ler)

Så dere spilte i Niigata?
hati: Vi kjente hverandre og på den tiden var jeg i Galruda. Vi spilte sammen på en begivenhet og etter denne bestemte jeg meg for å hilse på han. Det var når vå spurte ryo om han var interessert i å designe et albumomslag for mitt forrige band, at vi begynt å snakke sammen oftere.
ryo: Er det sant?
hati: Vi visste at ryo designet albumomslag og annet kunst og vi likte godt hva han laget, så vi spurte han om han kunne tegne vårt albumomslag og dette var begynnelsen på vår kommunikasjon og vennskap med han. Vi tenkte ikke på å jobbe med han i et band på den tiden. En kort stund etter dette ble bandet vårt oppløst og vi dro til Tokyo mens vi tenkte at vi skulle danne et nytt band der.

Så dere kom til Tokyo først?
utA: Ja, vi to kom hit først men når vi kom til Tokyo, fant vi ingen vokalist vi ønsket å jobbe med. Deretter tenkte vi på ryo og vi tenkte at hans tekster og vokal passet perfekt til hva vi ønsket å jobbe med.
hati: Men vi ble avvist av han. (ler)
ryo: Jeg sa ”Jeg driver ikke med band.” (ler)
hati: Han var overbevisst om at han ikke ønsket å være i et band. (ler)

ryo: Bortsett fra det mottok jeg mange diverse invitasjoner og de fleste var veldig tiltrekkende
og jeg var takknemlig men jeg ønsket ikke å jobbe med noen band hvis de ikke passet det jeg ønsket å gjøre. Så jeg pleide å si ”Jeg ønsker ikke å drive med band.” Dog rundt den tiden snakket vi om mange andre ting også og jeg hadde tilfeldig hørt musikken deres og snakket med dem om musikk så jeg fikk følelsen av at framtiden disse guttene ønsket for dem selv, kunne bli noe veldig viktig for meg. Jeg begynte å tenke på musikken vi kunne skape sammen selv om jeg ikke var sikker på hvordan resultatet skulle bli, så det var derfor vi dannet dette bandet.

Hadde dere spilt musikken sammen før?
ryo: Vi spiller sammen nå men vi hadde ikke spilt sammen før.

Var det vanskelig eller lett å bli vant til hverandre?
ryo: Det var ingenting bortsett fra problemer. (ler)
hati: Vi kom alltid for sent til studio. Vi hadde ingen trommeslager. Vi jobbet lenge med å lage musikken før vi spilte den inn, men det tok alltid lang tid før vi faktisk kom oss til studio. (ler)

ryo, det er lenge siden du var aktiv i musikkscenen, men nå er du tilbake sterkere enn noen sinne. Hvordan har det vært å komme tilbake og hvordan har hati og utA påvirket din musikkstil?
ryo: Jeg vet ikke om jeg har blitt sterkere men mitt ønske om å lage musikk og å røre menneskers hjerter har blitt mye sterkere og det kan jeg ikke få uttrykt nok. Jeg vet at det jeg skaper er sterkt nok til å forandre folks liv. Musikk rørte meg og det er grunnen til at jeg begynte med musikk, så jeg er glad for at jeg har muligheten til å gjøre det samme, selv om det kan være vanskelig.

ryo,har du blitt påvirket av de to andre medlemmene?
ryo: Etter dannelsen av bandet, lyttet de til mine meninger ganske mye. Jeg foreslå ”Jeg vil gjøre dette, så kan ikke du gjøre det sånn?” og de utfordret 90% av mine ideer. Resultatet av det er musikken vår nå. Jeg bestemte meg ikke for å jobbe med dem på grunn av deres ferdigheter eller musikalske dyktighet, men på grunn av hvordan de lager deres musikk. Deres standpunkter påvirket min musikkstil. Vi har forskjellig musikksmak så deres standpunkter om hva jeg utgir er veldig viktige for hva vi lager sammen nå. eller musikalske

Kommer ryo med umulige ønsker?
hati: Nei, det er heller slik at vi har lært mye av han og ofte har vi tenkt for oss selv ”Ah, god ide, la oss prøve det på den måten.” Alt går veldig bra nå og vi kan tydelig utrykke oss gjennom vår musikk.

ryo, 9GOATS BLACK OUT er veldig annerledes enn den type musikk du laget før med dine tidligere band. Hvordan skjedde dette og var det noe spesielt som påvirket denne forandringen av stil?
ryo: Det er to grunner til dette. Den ene grunnen er at jeg sammenlignet musikken jeg pleide å høre på når jeg fortsatt var med i GULLET med hva som interesserte meg i løpet av mine år borte fra musikkscenen før dannelsen av 9GOATS BLACK OUT. Min interesse for musikk og hva jeg ønsket å uttrykke forandret seg ganske mye. Jeg ble interessert i andre musikkstiler og jeg ønsket å forandre menneskers liv ikke med raske rytmer men med min stemme og mine ferdigheter. Denne forandringen var en av grunnene og stilen til 9GOATS BLACK OUT er annerledes en GULLET og Galruda. I GULLET fantes det fem forskjellige personligheter for hvert av de fem medlemmene, så vi laget musikk som passet oss alle og på den måten var den veldig blandet. Stilen til 9GOATS BLACK OUT er mer ”Jeg ønsker å forme denne type musikk og danne musikk” Jeg styrer, de ror og deretter diskuterer vi det grundig før vi fullfører det. Produksjonen er helt annerledes og derfor er resultatet av musikken som når publikum annerledes tror jeg.

devils in bedside ble solgt ut flere uker før dens offisielle utgivelsesdato. Forventet dere en så stor etterspørsel og hvordan reagerte dere da alle kopiene av albumet ble solgt ut?
Alle: Vi var overrasket. (ler)
hati: Jeg ble veldig glad for det.

Var dette noe dere forventet skulle skje?
hati: Nei, absolutt ikke. Vi promoterte ikke utgivelsen noen andre steder enn på vår hjemmeside.

Jeg tror folk ventet på dere.
ryo: Kanskje det, men jeg forventet det ikke. Jeg promoterte ikke i det hele tatt. Jeg ble invitert til å være med i band for en kveld noen ganger i året bare for gøy, så jeg var ikke involvert i musikkscenen bortsett fra det. Som dere allerede vet, går CD salget ned i hele verden fordi mennesker kan få tak i musikk på Internettet, som er bra syns jeg, men jeg har hørt at folk som lager musikk taper mye penger på grunn av det. Vi, som et band som ikke hørte til noen som helst scene, plutselig kunngjorde ”Vi har laget en CD” også begynte vi å distribuere dem. Vi visste ikke hvor mange kopier vi burde lage så vi sa at det hadde vært hyggelig om vi fikk solgt 300 CD’r. (ler) Vi sa at 1000 CD’r burde være nok til sammen, inkluderende de CD’ne vi skulle dele ut til diverse folk men så fikk vi inn 500 bestillinger den første dagen og over 1000 bestillinger de neste ti dagene.

Det er helt utrolig, spesielt med tanke på hvor lett det er for folk å laste ned musikk på Internett.
ryo: Ja, jeg er veldig takknemlig.

Hadde dere lagt noe musikk ut på hjemmesiden deres?
ryo: Vi hadde tre ”smaksprøver” på hjemmesiden.
hati: Jeg ble mest glad når en lytter som bestilte albumet skrev til oss ”Jeg likte hva jeg hørte på deres hjemmeside.”

Hvilken tre sanger var det?
hati: De var den første sangen sink, tredje sangen Yasou -nocturne- og den fjerde sangen Den lille Havfrue.

Gjorde dere noe spesielt for å feire denne anledningen?
hati: Vi feiret med å spise thailandsk mat. (ler)

Deres musikk er veldig melankolsk og dyster, hva er inspirasjonen deres?
hati: Alt fra min hverdag, musikken jeg hører på til mine følelser den dagen. utA er den som bringer de originale sangene, men jeg akter ikke at de skal være triste eller mørke.

utA, hvor mye jobber du med sangene før du gir dem til bandet?
utA: Noen ganger gir jeg dem sanger med trommer og bass, eller gitar og rytme. Stort sett gir jeg dem det jeg føler inni meg den dagen.

Det høres dystert ut syns du ikke?
utA: Jo, men det er bare sånn jeg er.

Så du har alltid en eller annen inspirasjon til å skape musikk?
utA: Det er ikke sånn at jeg tenker ”Jeg skal lage musikk” også kommer musikken, jeg lager musikk når musikken kommer til meg på en naturlig måte. Noen ganger er det sånn at jeg tenker ”Jeg kan ikke lage det nå så jeg legger det til side også fortsetter jeg derifra senere.”

Også legger ryo til melodien og teksten. Får du inspirasjon av å høre på musikken?
ryo: De spiller inn midlertidige demo også tenker jeg på melodien ved å forsømme den vanlige måten å lage musikk på, slik som at man burde starte fra en intro også jobbe seg inn mot A melodien. Jeg ignorerer det ved at jeg legger til mellomspill istedenfor en B melodi. Jeg legger til en melodi når den kommer til meg, når mine følelser blir rørt. For det meste blir det jeg lager veldig trist. Jeg har ikke et mål om å lage trist musikk, jeg lager musikk som ”Her vil jeg ha dette” eller ”Jeg vil at det skal utvikle seg på den måten”. Jeg vet ikke hvorfor resultatet alltid blir så dystert, men det blir sånn på en naturlig måte. Når det kommer til min inspirasjon, forestiller jeg meg bilder. For eksempel, denne sangen er ”en dyster sjø” eller ”en mørk skog”, jeg føler vinden fra bildene og deretter lager jeg melodien. Når musikken og melodiene passer sammen, er teksten ganske enkel å skrive. Jeg pleier ikke å tvinge meg selv til å skrive teksten, den kommer naturlig til hodet mitt.

Som du sa tidligere, din måte å lage musikk på er ikke på den vanlige måten i det hele tatt.
ryo: I mine tidligere band, pleide vi å lage melodier mens vi hadde øvinger. Slik som at den originale komponisten slik som bassisten eller gitaristen spiller kodene eller ”stikkordene” til en sang. Deretter bestemte vi tempoet og rytmen og da den første delen av sangen var ferdig, var melodien allerede ferdig for min del. Til slutt bestemte vi hvordan sangen skulle bli konkludert. Nå lager vi demo av vår originale musikk, deretter legger jeg til mine sanger, forandrer rytmen og koder også stokker vi dem om til vi er fornøyde med resultatet. Tekstene, historien og titlene kommer etter alt dette. Til slutt fullfører vi sangen og dette er prosessen for hvordan vi gjør ting nå.

Mens man hører på devils in bedside, virker det som dere la mye omtanke i å danne en spesiell atmosfære, som om hver sang er en verden som drar deg med inn. Planla dere på forhånd å lage atmosfæren så intens – er dette noe som passer deres konsept, eller var det noe som gradvis utviklet seg på egenhånd mens dere jobbet med sangene?
hati: I begynnelsen slet vi litt mens vi tenkte ”Hva er stilen til 9GOATS BLACK OUT?” Vi kunne se uklare ting men det var vanskelig å bestemme hva disse tingene var. Det første steget mot musikken vår tok oss lang tid.

Hvilken sang brukte dere minst tid på?
hati: Det var Yasou-nocturne-.

Ah, jeg forstår. Så, hvilken sang var vanskeligst å lage?
hati: Det var muligens 690min? (ler) 690min ble slaktet av både meg og utA, men etter at melodien og teksten ble lagt til, hørtes det mer ut som 9GOATS BLACK OUT.

Var det lett å bestemme i hvilken rekkefølge sangene skulle være på albumet?
ryo: Jeg byttet om plassen til sink og float i siste øyeblikk. Disse sangene er hovedtemaet til hele albumet. Før vi fullførte miksingen, tenkte jeg på om solen går opp med float og om den går ned med sink, eller om den går opp sink også går ned med float. Ved siden av dette, var de andre enige med meg i hvordan jeg ville utvikle historien, så jeg hadde bare mine tvil om den første og siste sangen og hvilken rekkefølge de skulle være i.

Når man hører på albumet gjentatte ganger, kan man høre hvordan alt er sammensatt.
ryo: Lyden i introduksjonen får deg også til å tenke det samme. (ler)

Hver sang på albumet er veldig original og dere la tydeligvis mye omtanke or jobb i hver sang. Hvordan ble albumet laget?
ryo: Jeg tror det at vi ikke hadde en trommeslager, hadde mye å si for oss. Vi tenkte mye på når vi burde kunngjøre bandet, om vi heller burde vente til vi fant en trommeslager slik at vi kunne spille konserter. Vi tenkte da at vi sikkert ikke kom til å finne en trommeslager på lenge, så vi begynte heller å tenke på albumet og sangene våre. Vi laget albumet gjennom vår Internett server og gjennom utveksling av data for å lage vår musikk.

Det var sånn dere laget musikken?
ryo: I begynnelsen hadde ingen av oss riktig materiale for å spille inn musikken. Etter at vi bestemte oss for å lage et album, ble vi nødt til å skaffe riktig utstyr og materiale, så vi kjøpe en Mac, riktig utstyr, vi studerte nøye hvordan vi skulle bruke utstyret, vi brukte vår felles server hvor vi utvekslet sanger og deretter dannet vi et miljø hvor vi kunne spille inn sangene våre.

Dine tekster er veldig dype og meningsfulle, men for de som ikke forstår japansk, hva handler dine tekster vanligvis om?
ryo: Tekstene for dette albumet handler om min og utA’s far som begge ble syke. Min far fikk kreft i spiserøret og hans far fikk kreft i bukspyttkjertelen, og når vi var i gang med å sette sammen sangene hadde faren min en stor operasjon og faren hans døde. Tekstene er om dem, sink er om min far og tittelen til 690min kommer fra den tiden min far ble lagt under narkose, til han våknet. Det finnes individuelle historier i hver sang, så jeg skrev seks historier og satt dem sammen som noveller. Ikke alle delene er sammensatt perfekt eller direkte. Hvis jeg ble spurt ”Hva ville du lage albumet om?” hadde jeg svart at jeg laget sanger om hvordan han mistet noen som betydde mye for han, hvordan det fikk han til å føle, hva han tenkte, hvorfor han var trist og hva han bestemte seg for å gjøre fra da av. Jeg hadde sett for meg et bilde av en ”reaper” som ventet på syke mennesker på sykehuset så jeg brukte tittelen devils in bedside. Jeg innbilte meg djevelen ved disse mennesker sin seng og jeg sa til meg selv ”vær forsiktet, ellers kommer han til å ta dine kjære vekk fra deg!”

Så du brukte virkelige historier.
ryo: Når det kommer til mine tekster, bruker jeg kun virkelige hendelser. Jeg pleier å gjøre dem litt rare ved å endre litt på dem slik at de leses på en annen måte, men jeg skriver stort sett om mine ekte historier.

Temaet er ganske tungt; slik som mennesker som dør eller blir fraskilt fra deres kjæreste.
ryo: Originalt, før jeg dannet dette bandet, skulle temaet være ”hvordan mennesker føler”. Det viktigste for meg var hvordan musikken og lyrikken skulle bli uttrykket, mer viktig enn om det var kjærlighetssanger eller poppsanger, eller hvor mye utgivelsen skulle selge. Jeg vet hvordan man kan komponere en historie, men jeg skriver ikke om noe annet en det som skjer rundt meg, selv om jeg noen ganger legger på litt.

Ønsker dere å underholde lyttere med kun musikken deres, eller inneholder deres musikk en beskjed som dere ønsker å formidle til alle?
ryo: Begge tror jeg, uansett om du kun liker å lytte til musikken vår eller om du leser hvor mye omtanke vi legger i temaet på hva vi gjør. Vi har laget musikken slik at det er noe å finne for alle, enten du bare liker musikken eller om du liker å lese hvordan den musikken ble laget.

Det er nok vanskelig for alle å bli skilt fra deres familie, kjærester eller venner, så jeg tror at de som hører på musikken deres, tenker på disse menneskene de er glad i og hvordan det hadde vært å miste dem.
ryo: Når det kommer til den fjerde sangen, skrev jeg dem slik at den kan tolkes som en kjærlighetssang. Noen mennesker har ikke vært i slike situasjoner som at noen i familien blir alvorlig syk, eller at noen de elsker forlater dem ved å dø, men alle har en person de er glad i, enten det er en bror eller søster så jeg tror alle kan kjenne seg igjen i tekstene.

Du valgte dansk for tittelen på deres fjerde sang kalt Den lille Havfrue. Hvorfor valgte du dansk og refererer den til statuen i Danmark og dens historie, eller har sangen en helt annen betydning?
ryo: Ja, det har mye med den å gjøre. (ler) Når det kommer til den sangen, så jeg for meg en dyster sjø og en himmel full av stjerner og jeg ble trist da jeg tenkte på at jeg har mistet noen som har stått nær meg og at jeg aldri kommer til å se den personen igjen. Jeg husket historien om statuen og jeg tenkte at det minnet om den. Jeg kjente ikke til den danske tittelen på den tiden, men jeg tenkte at om jeg brukte den japanske tittelen Ningyohime, ville folk se for seg bildet av hva jeg mente og det var da jeg fant den originale tittelen. Jeg tenkte at det passet sangen veldig bra, så statuen har mye med det å gjøre som du sa.

Er du generelt interessert i Skandinavia?
ryo: Jeg kjenner ikke så godt til land i Skandinavia, men jeg liker veldig godt nordiske land og naturen der slik som vi japanere har i Niigata. (ler)

Niigata er som Skandinavia i Japan? (ler)
ryo: Niigata ligger i nord og sjøen er kald om vinteren. (ler) Vi kjenner oss igjen med nordiske land tror jeg. Jeg har hørt om en Goth nasjon (tyske mennesker som originalt kommer fra sør i Sverige) i Skandinavia, hvor ordet Goth originalt stammer fra. Det er jeg veldig interessert i for vårt bands navn inkluderer ordet ”Goats” som uttales ”Goth” på japansk og det syns jeg er veldig fascinerende. Jeg har veldig lyst til å dra til København.

ryo, du lager ikke bare musikk men du er også en designer. Kan du fortelle oss litt om hva du designer og hvor du får dine ideer fra, spesielt for omslaget til devils in bedside? Hva blir du inspirert av?
ryo: Uansett om det er musikk eller tekster, kommer bildene til meg naturlig så jeg klarer ikke å designe omslag med mindre jeg forstår musikken og historien den forteller. Så mine ideer kommer fra tema til det jeg designer for. Noen ganger blir jeg også inspirert av filmer og bøker.

Hvordan kom du på ideen for devils in bedside?
ryo: Når vi laget demoen, var det en person som postet et bilde på hans hjemmeside, og siden alle kunne bruke det som de ville, brukte jeg det da jeg laget en CD-R for de andre medlemmene og deres reaksjoner på det var veldig bra så vi bestemte oss for å bruke det. Siden dette er vår første utgivelse, brukte jeg en geit som passer vårt bands navn ”9GOATS”. Når det kommer til bakgrunnen på omslaget og innholdet på albumet, laget jeg det slik at det skulle passe med resten av temaet.

Designer du bilder?
ryo: Ja, men i tillegg til designet for denne utgivelsen, tegnet jeg også illustrasjonene selv. Da jeg enda var i GULLET, pleide jeg å tegne alt selv, skanne det også modifisere det med PC.

Så når du designer for andre enn 9GOATS BLACK OUT,
lytter du til musikken og designer utefra det?
ryo: Ja. Angående omslag for CD’r, kan jeg ikke lage bra design med mindre jeg hører på musikken eller snakker med bandet om hva slags musikk de har planer om å skape.

Hvorfor bestemte du deg for å sanne et eget plateselskap (dalli) i mottsetning til å ta del i et allerede eksisterende selskap? Hva er fordelene og ulempene ved å ha et eget selskap?
ryo: Jeg tror ikke musikken vår er en type musikk som påvirker publikum automatisk. Jeg tenker mye på hvordan det er publikum og hvordan det er lyttere og hvordan platesalg påvirker vårt bands aktiviteter. Dog, jeg tror at det finnes mennesker som heller hører på vår musikk på en overfladisk måte, istedenfor at de faktisk forstår hva vi prøver å formidle. Jeg tenkte at vi hadde blitt utslitte før vi kunne ha etablert musikken til 9GOATS BLACK OUT. Så vi tenkte at det hadde vært bedre om vi jobbet på egenhånd men det var noen ting vi ikke kunne gjøre selv så vi snakket med Ms. Arakawa (ZOIsite) og vi ba henne om hjelp og sa ”Vi kommer til å gjøre så mye vi kan, men vær så snill å hjelp oss med ting vi ikke kan gjøre selv.” (ler) Vi er så takknemlige for henne, uten henne hadde vi ikke fått en slik fantastisk mulighet som vi fikk da bandet ble dannet.

Når Ms. Arakawa introduserte meg for musikken deres, syns jeg den var så bra så jeg fortet meg med å fortelle om dere til andre medlemmer på JaME, men de kjente allerede til dere. Det må ha vært gjennom Internett.
ryo: Er det sant?! Tusen takk. Det er enda en god grunn til å starte et eget plateselskap. Jeg tror at vi ønsker å fortsette å lage musikk som kan nå mennesker uten at de må gå gjennom annet media. Jeg tror publikum kjenner godt til hva de liker, og det tror jeg på.

Dere fikk nylig en MySpace konto. Føler dere at det er lettere å komme i kontakt med deres fans gjennom denne og var det hensikten deres da kontoen ble laget?
ryo: Vi er ikke så flinke til å være vennlige med fans (ler) siden vi ikke promoterer oss så mye og vi holder oss stort sett unna media. Vi registrete oss på MySpace fordi det var lett for oss å gjøre som vi ville. Etter dannelsen av kontoen, ble den glemt lenge (ler) men vi begynte nylig å bruke den igjen.

Hva mener du med at den ble glemt?
hati: Jeg registrerte oss men jeg visste ikke hvordan jeg skulle bruke det. (ler)

Det er ganske imponerende hvor mange mennesker som kikker på deres MySpace profil hver dag.
hati: Takk for det. Vi har ikke sendt ut noen beskjeder eller noe som helst enda, men vi har fått mange beskjeder ikke bare fra Japan med også fra utlandet hvor folk har skrevet ”Jeg elsker å høre på musikken deres.” Det oppmuntrer oss veldig. Jeg tror vi har tekster som ikke alle kan forstå så godt men vi er takknemlige når utenlandske lyttere sier at sangene er bra ved å kunne lytte til musikken.

Det er akkurat som dere sa tidligere, at dere kan påvirke menneskers liv kun ved hjelp av musikken deres.
hati: Ja, så når vi føler oss nedfor, får vi mye oppmuntring fra det.

Det er ikke så lenge siden dere startet bandet men allerede har dere fått mye oppmerksomhet fra utenlandske fans. Var dere klar over dette og hvordan føles det for dere?
utA: Jeg er klar over det og jeg er så klart veldig glad for det. Jeg vet at vi må ha konserter i Japan først, men etter det kan vi kanskje dra til utlandet. Vi ønsker å spille i utlandet og sende vår musikk til utenlandske fans.

Jeg lurer på hvordan deres sceneshow kommer til å være med tanke på hvor intense deres sanger er.
utA: Vi jobber nå hardt med å komme opp med noe som vil leve opp til hva folk forventer av oss.

Konserten kommer nok til å bli annerledes enn atmosfæren på utgivelsen.
ryo: Ja jeg tror det. Atmosfæren forandrer seg nok, det nekter vi ikke på, men vi kommer også til å prøve å spille sangene våre litt annerledes.
hati: Jeg gleder meg og jeg håper folk vil fortsette å lytte til musikken vår.

Forventet dere en slik respons fra utlandet?
hati: Nei, absolutt ikke. Jeg trodde at noen mennesker som kjente til GULLET fant vår hjemmeside og hørte på musikken vår. Vi mottok også bestillinger fra utlandet og jeg ble glad når jeg så kommentarer som ”Jeg hørte på musikken deres på deres hjemmeside og deretter kjøpte jeg utgivelsen deres” for jeg trodde ikke vi kunne få dem til å forstå gjennom å kun høre på musikken vår.
ryo: Jeg tenkte litt på utlandet. Da jeg var med mine tidligere band, var det mennesker fra Taiwan som kom for å se oss, så jeg tenkte det var lettere for dem å komme nærmere oss siden de er fra Asia de også, men denne gangen fikk vi reaksjoner fra mennesker i Nord Europa og USA. Jeg tror dette er tiden for Visual kei, men jeg håper at vi klarer å skape noe som kommer til å vare for alltid. Jeg er veldig takknemlig for hele situasjonen rundt meg og generelt er jeg veldig lykkelig.

Deres musikk er ikke typisk Visual kei vel?
ryo: Jeg bryr meg ikke så mye om hvilken scene eller sjanger vi tilhører.

Jeg tror det er bedre å ikke bestemme slike ting. Med en gang du tilhører et plateselskap, er du ikke fri lenger til å skape musikk som du selv ønsker.
ryo: Vanligvis vil ikke artister bli sammenlignet med andre og jeg var sånn før jeg også. Jeg tenkte ”De gjør dette så da gjør vi andre ting”. Noen ganger føler vi at vi blir kvelt når vi tenker på at vi ønsker å være originale, annerledes fra andre. Nå føler jeg at om vi gjør det vi vil, så vil vår originalitet kommer fra der, så vi tenker ikke ting som ”Vi må ha konserter” eller ”Vi må gi ut CD’r periodevis. Vi ønsker å lage vår musikk når vi kan, i vår egen tempo.

Når det kommer til deres utseende så ser dere ikke typisk Visual kei ut heller, akkurat som musikken deres.
ryo: Ja, det er sant det. Med dette albumet, ga vi ut kun vår musikk uten kostymer, makeup artister eller sceneopptredener. Vi visste ikke hva slags reaksjoner folk skulle få når de hørte på musikken vår, så vi ga ut albumet mens vi tenkte ”Vi gjør hva vi vil.”

Kan dere fortelle oss noe om framtiden til 9GOATS BLACK OUT?
ryo: Hvis vi kan, skal vi skaffe oss en trommeslager og begynne å ha konserter. Ingenting er bestemt enda men jeg håper at vi kan oppnå mye i 2008. Vi kan ikke love noe før vi føler at vi er fornøyde med resultatet, men vi håper å få utgitt nytt materiale dette året.

Har dere en beskjed til alle som leser JaME?
utA: Vi kommer til å fortsette å lage musikk med samme konseptet. Jeg vet at vi snakker forskjellige språk men det har ingenting å si så lenge du hører på musikken vår og føler hva vi vil formidle gjennom melodien. Vær så snill, fortsett å støtte oss.
hati: Vårt albumomslag er ikke bare tilknyttet vår musikk men også alt annet, så jeg ønsker at dere føler diverse følelser både fra vår musikk og vårt design, slik som albumomslaget, og vi ønsker å fortsette å lage denne type musikk.
ryo: 9GOATS BLACK OUT er veldig annerledes fra andre eksisterende band eller mine tidligere band. Vi søker etter en trommeslager nå som kan fullføre vårt band, så vi kan ikke love dere når vår neste utgivelse kommer ut, eller når vi kommer til å holde en konsert. Vi kommer til å fortsette å jobbe hardt og tro på oss selv og sørge for at vi blir verdt å vente på.