Stylish wave CIRCUIT'08 konsert rapport

author: Sanaka, Lizzie-chan

© Star Child

Du legger aldri virkelig merke til hvor lite et spillested er før det er fylt til randen med ivrige fans, som alle venter på at nettopp deres favorittband skal innta scenen. Kashiwa Zax, som er omtrent en time unna Tokyos sentrum, hadde en intim atmosfære med dempet belysning og fans som allerede begynte å fylle radene. Veggene var dekket av sort maling, men det var også graffiti å se, noe som ga en mer koselig og løssluppen stemning Det utstrålte følelsen av å kunne være mer fri, og at du kunne gjøre hva du ville. hide's musikk spilte i bakgrunnen, og en halv time før arrangementets start ropte publikummerne allerede for at det første bandet skulle entre scenen.

Guy's Family kom på scenen, og så heller majestetiske ut, før de åpnet arrangementet med låta RULE. Publikum ga bandet god respons da de danset og sørget for å få folkemengden i gang. Alle hadde knyttnevene hevet, og det varte ikke lenge før salen var varmet opp med rop og brøl fra bandets fans. Kight's stemme var sterk da de spilte den nye låten Return Walker, etterfulgt av bingo-hatt. Takumi, som hittil hadde fokusert mest på trommingen sin, kikket omsider på publikum med trommestikkene hevet. De fengende melodiene til Guy's Family sørget for at fansen fremførte flere morsomme furitsuke dansing, som virket endeløs siden den bare fortsatte gjennom hele bandets opptreden. De spilte fire låter før de forlot scenen til fordel for neste band, v(NEU).

v(NEU) entret scenen seende nøyaktig ut som de gjorde i Cherry-musikkvideoen. Nono's rosa vinger matchet det rosa håret hans og den rosa gitaren hans. Alt så ut til å være godt planlagt, og til tross for at de var ulikt kledd, fungerte de virkelig som en enhet som likeså godt kunne ha hatt mange års erfaring sammen enn de få de faktisk har hatt. Deres første låt var Neverland, etterfulgt av Splash!, men dessverre så var ikke responsen fra publikum like god som da Guy's Family spilte. Humøret sank en smule, og det var ikke mye bevegelse å skimte fra fansens side. Alt det forandret seg, da v(NEU) spilte den glade og raske sangen HONEY Bee★, som inkluderer raske synth-elementer. Før de bukket og takket for seg spilte de også daidai.

Operamusikk introduserte band nummer tre, og mens de svarte forhengene som dekket scenen gled til side dukket Billy opp. Alle som en så veldig stilfulle ut i de sorte dressene deres, som var kantet med røde roser i halslinningen. De framførte Butterfly United, før vokalisten Baku hadde en MC. De som allerede kjenner til Billy's vet hvor variert musikken deres er; dette var virkelig tydelig under dette arrangementet. Under en av sangene samlet de alle på en side av scenen og løp så fort de bare kunne til den andre siden. Fansen fulgte med, og alle så ut til å ha det veldig moro. Tsubuku spilte svært god bass, og selv om Baku har hatt noen dårlige dager med en forkjølelse og sår hals, var stemmen hans nå sterk og klar, og nådde fram til hver eneste publikummer. Under Brand-new Bird, sto de to gitaristene Mine og Takuma sammen på scenen, rygg mot rygg mens de spilte bandets nye låt. Det så ut til at dette var en stor hit hos alle. The Bluffer var deres siste låt før Billy forlot scenen, selv om folkemengden helt klart ville ha mer.

Etter omtrent et kvarter var det lynch. som entret scenen høyt og stolt mens de åpnet opptredenen med den fengende sangen unknown lost a beauty. Hazuki, som trollbandt publikum med sin kraftige vokal, skrek så det gikk på lungene løs mens fansen skrek enda høyere. Bandet så ut til å elske å være så nær fansen, og viste uttrykk for dette da de startet på sang nummer to. I’m sick,b'cuz luv u.. Denne låten, i motsetning til forgjengeren senket tempoet noen hakk og ga publikum muligheten til å synge med. Etter to låter var det tid for en MC. Lizard var neste sang ut, og mens de andre i bandet forble i sine posisjoner, tilbrakte Hazuki mye tid med å være heller intim med mikrofonen. Uansett, så ble låten framført så godt som det kunne gjøres, og etter tre låter kunne bandet stolt spille sin nye singel Adore, som består av låtene an illusion og Adore. Disse to var også en stor hit, og en stund var salen fylt med hår i stor bevegelse: headbanging var tydeligvis ikke et nytt fenomen for lynch.-fansen. Etterfulgt nok en MC og enda en låt, spilte de a grateful shit og endte spillelisten med sangen pulse_. lynch., som så ut til å være alles favoritter den kvelden, hadde en utrolig bra opptreden, og det var vanskelig å forestile seg at de to neste bandene skulle greie å nå opp til deres nivå.

SuG kom på scenen en etter en, og startet settet med 7th Breeze. Til tross for at de kun har vært aktive i et år, var SuG's opptreden svært profesjonell, og bandet så ut til å trives svært godt med å spille i Kashiwa. Alle bandmedlemmene var iført søte kostymer, fra rosa bukser til tutu skjørt, kostymene fra LOVE SCREAM PARTY var stilt til skue. Deres blonde vokalist Takeru var iført en rosa v-genser med skriften ”WAR PIGS DIE!”, og han ville til tider dra ned genseren for å vise fram sommerfuglen han har tatovert på brystet. Toon Daily Late Show var deres sang nummer to, og selv om det virket som om vokalen skulle drukne i musikken til tider ble også denne svært godt framført. Han sang med masse glede, og under de instrumentale partiene ropte han ”Jump!” Anmodningen ble oppfulgt så godt at det så ut til at publikummerne ramlet over hverandre. LOVE SCREAM PARTY fulgte med sin fengende melodi og rapping, og under framførelsen tøyset Takeru med bandkollegaene, som var like søte som ham. Det så ut til at alle i bandet ble født med store smil om munnen, da de fortsatte å smile og danse gjennom hele opptredenen. Måten de kommuniserte seg i mellom og med fansen var svært sjarmerende. Setningen ”get the party started” ble ropt av fansen mens det unge bandet spilte sangen LOVE SCREAM PARTY. Dette satte virkelig humøret for hele arrangementet. De to neste låtene ble akkompagnert av entusiastiske håndbevegelser fra både vokalisten og folkemengden, og rett før de forlot scenen, bukket SuG og takket publikum for at de kom. Scenen ble deretter tømt for de som så ut til å være det meste påventede bandet den kvelden.

Tjue minutter senere ble lysene dempet for kvelden siste band. Det var tid for heidi.'s opptreden. De ble ønsket velkommen av jubel og forskjellige navnerop fra folkemengden. heidi. inntok scenen med storm, og overgikk glatt standarden lynch. hadde satt tidligere, man kunne virkelig ta og føle på spenningen over hele spillestedet. Remu var deres første låt, og Yoshihiko sang lidenskapelig til de fengende melodiene og gitarriffene som ble fremført av bandets to talentfulle gitarister. heidi.'s trommeslager Kiri dengte løs på trommene så hardt han bare kunne, og publikum hoppet opp og ned til det raske tempoet i sangen. Den jazzlignende sangen Yuuyake to kodomo var nestemann, etterfulgt av Fly, som ble ledsaget av lysglimt på scenen og dansende fans. Det rolige tempoet varte ikke lenge, siden Houmatsu fulgte til publikummernes store glede. Houmatsu, som trolig satt som klistret til hjernen på samtlige resten av kvelden, viste frem Yoshihiko's talenter også. Selv om han allerede fikk drahjelp fra gitaristene, ble også fansen med på å synge refrenget mens bandet spilte sin siste låt den kvelden. Noen minutter senere forlot heidi. scenen. Lysene ble slått på, noe som signaliserte slutten på et svært suksessfullt arrangement.

Starchildren/Zy presenterte nok en gang en glimrende lineup bestående av seks svært forskjellige, dog veldig talentfulle og lidenskapelige band. Man skulle bare ønske at arrangementet kunne vare enda lenger.


Spilleliste

Guys's Family
1: RULE
2: Return Walker
3: bingo-hatt
4: Tameiki fuusen gamu

v (NEU)
1: NevER Land
2: Splash!
3: HONEY Bee★
4: Daidai

Billy
1: Blossom
2: Butterfly United
MC
3: Lagrange Point
4: Brand-new Bird
5: The Bluffer

lynch.
1: unknown lost a beauty
2: I'm sick, b'cuz luv u.
MC
3: lizard
4: an illusion
5: Adore
MC
6: a grateful shit
7: pulse_

SuG
1: 7th Breeze
2: Toon Daily Lateshow
MC
3: LOVE SCREAM PARTY
4: CALL NUMBER
5: CANDY LOW POP

heidi.
1: Remu
2: Yuuyake to kodomo
3: Fly
4: Shinkirou
5: Houmatsu