Intervju med CATSUOMATICDEATH

author: Yuu - translation: Helena-chan

© Wanda Proft &JaME

Vi fikk muligheten til å intervjue Acekay, Den karismatiske og fordomsifrie lederen av Catsuomaticdeath og hans støttemedlemmer Yuka og Hikari på både begynnelsen og slutten av dems Tysklands turnè.

Hvorfor oppkalte dere bandet etter en fiskemeny på en sushibar? Det er sannsynligvis en av den mest idèrike måten å oppkalle et band på!

Acekay: For det første liker jeg å spise katsuo, det er en fisk. Og for det andre så ville vi være som katsuo. Vet du hva katsuo er?

Det er en bonito fisk?

Acekay: Ja, det er en bonito. Og de svømmer gjennom stillehavsbukta hele tiden og leter etter plankton. De svømmer alltid gjennom stillehavsbukta, og vi vil bli som dem. Vi respekter fisk, vi er store fiskespisere. Og det er derfor vi oppkalte bandet etter fisken. De går alltid etter den svarte strømmen etter mer plankton, mens vi går etter mennesker.

Dere kler dere i noen svært uvanlige kostymer. er flosshattene og kimonoene koblet til den japanske Meiji perioden? (Anm.d.Red. 1868-1912)

Acekay: Ja, ganske riktig. Det var den japanske oppdagelsen av vestsiden. På den tiden visste ikke folk hva de skulle gjøre, men de visste at hatter og sko var veldig kult. Så de hadde silkehatter, støvletter og kimonoer. Vi føler det samme, så vi kler oss i det vi har i tankene våres. Men vi bruker en spesiell type kimono: en sørgekimono; Vi bruker dem på brullyper eller begravelser. Jeg skal fortelle deg hva Catsuomaticdeath mener: Hver konsert er en begravelse der vi prøver å vandalisere hverandre for å tillkalle våre nye jeg, så etter hvert show er vi noen andre. Hvis vi ikke kan gjøre det er det et feilgrep. Det er derfor jeg pisket Hikari. Vi kommer til å dø på hver scene, så derfor bærer vi sørgekimonoer. Det er en begravelse samtidig som det er et bursdagselskap.

Dere kaller dere selv et mystisk grunge rock'n'roll band. Hva er det som er så mystisk med dere?

Acekay: Jeg hørte det et sted, jeg tror det var mens jeg sov. Det var en stemme som sa "o-o-occchhh", Jeg syns det var mystisk... Det er egentlig ikke noen grunn. Bare naturlige instinkter.

Dere er inspirert av mystiske stemmer mens dere sover?

Acekay: Ja. Da jeg var så fattig at jeg ikke engang kunne kjøpe en gitar, hørte jeg gud, guden av rock'n'roll. Han sa til meg "Acekay, dra til Tyskland", og da ringte Yuka og fortalte henne, "Jeg hørte en stemme da jeg sov på toget". Hun var veldig entusiastisk, og jeg sa "jeg møtte gud og han fortalte at jeg skulle dra på en reise". Helt sant, det er en sann historie.

Dere sier dere er veldig indie. Det betyr at dere kommer til enhver kyst sjansen byr på. Hvordan klarte dere å komme til Tyskland og med en så stor turnè, er det ikke hardt?

Acekay: Vet du hva vi gjør? Vi bare kommer, kaster inn alt sammen. Det er alltid japansk indie eller store band, til og med et stort plateselskap spurte oss, "hvordan kan dere dra dit? Bli med i plateselskapet våres og hjelp oss dit". Jeg forteller dem, "Du vet, det koster en del". Men da vil de ikke hjelpe, fordi det er for dyrt. Så vi bare drar. Og når jeg drar tilbake, har jeg ingenting igjen. Jeg vet ikke eksakt hvor mye turen koster, fordi jeg vil egentlig ikke vite det. Kanskje jeg ikke lenger har noen bil eller hus når jeg kommer tilbake - jeg bryr meg ikke. Jeg har bandet mitt. Vi er sannsynligvis det eneste indiebandet som er her for oss selv. Vi får ikke hjelp av noen, vi vil ikke ha hjelp, fordi det er den eneste måten å bli voksen på. Men mange individuelle mennesker hjelper oss, mine band kamerater og mine venner. Det er derfor jeg er her, fordi jeg stoler på disse menneskene.

Hvorfor valgte dere Tyskland som turnèland to ganger på rad?

Acekay: Hva tror du? (ler) Forrige år hørte vi noen rykter om at det fantes et land som het "Deutschland", og vi liksom bare slengte oss på lasset. Denne gangen har vi lastet et stort skip, og vi står foran en scene av nye oppdagelser og utforsker nye verdener. Vi kommer fra et land langt, langt unna.

Kalt: Nihon

Acekay: Ja, vi satte oss på et stort fly og fløy hit. Det tok oss en stund å komme frem. Vi fløy over Silk Road da vi kom hit. Det var en lang reise. Ja, og vi er fra dette kimonolandet (ler). Denne gangen har vi det gøy, det er jo vår første gig, og det føles ut som om det allerede er vår siste. Vi hadde en bra gig og alle hadde det gøy. Alle hadde svarte klær, akkurat som oss. Dere er med oss.

På hjemmesiden deres nevnte dere noen andre europeske land som dere vil turnere i, men hittil har dere bare vært i Tyskland. Hva kommer av det?

Acekay: Jeg hørte noen rykter (ler) om et land langt, langt borte som er ganske likt. Vi er gode makere, vi lager bra ting. Vi er egentlig ikke ute etter annet enn å lage bra ting. Vi blir så entusiastiske av å lage kule ting, og jeg liker den mentaliteten. Jeg har mine beste venner til stede, og de støtter meg - Jeg følte ikke for å dra til andre land.

Vær så snill å forklar, hva betyr turnènavnet "Age of Exploration" for dere?

Acekay: Historisk sett så har folk, som Columbus, politikere og generaler utforsket verden. Men jeg tror at det er tid for bandene å utforske nå. Vel, den type bevegelse har foregått på markedet en stund nå, men vi har en annerledes mening: Nå er det disse ekte indie menneskene, dem som vil ta fra egen lomme for å kjøpe dems egne skip, og ta med folka dems til sjøs. Og hvis dette funker, så betyr det mye for alle indiebandene i hele verden. Vi er som banebrytere for hele indie verdenen. Det er det "Age of Exploration" betyr.
Hvis vi klarer å slå igjennom eller tjene penger, eller bare drar tilbake hit hver gang fordi vi tjener nok penger, betyr det at dere kan komme til Japan uten stor støtte - Vi tester om et indieband har en sjanse eller ikke. Du trenger ikke å være en superhelt for å være i stand til å reise steder, alt du trenger er god forståelse, mennesker og viljestyrke. Hvis du virkelig vil noe, vil mennesker forstå det, som deg akkurat nå. Og det er den hele musikalske oppdagelsen. Jeg mener musikk er en av de mest effektive måtene å bryte ned vegger mellom mennesker - og det fenomenet bør ikke styres av et plateselskaps penger. Vi vil føre mennesker sammen og bli til ett... Vel, de må jo ikke bli til ett, men vi har en felles forståelse, så du må møte mennesker og virkelig mene det du sier. De vil forstå, uansett om de ikke snakker ditt språk. Det er politikk. Jeg er en politiker for rock'n'roll. Innenfor musikken er vi som diplomater, så det jeg gjør nå er et kulturelt innslag, som dere vil få noe igjen for.
Vi har mange mål å oppnå i denne perioden for oppdagelse. Hvis jeg kommer hit med masse penger og støtte fra plateselskapet, er ikke det som en ekte oppdagelsesferd, det er en jobb. Vi prøver å gjøre alt på egen hånd. Kanskje jeg har igjen litt smått til å kjøpe tyske sigaretter for å vise "Jeg har vært der!". Men denne turen er mulig og perioden for oppdagelser har begynt.
Vi reiste til alle disse små byene, som du sikkert ikke har hørt om, som Wasserburg og Augsburg, Obermarchtal, Habach - og det var et sted kalt Bad Endorf, en liten by, og konserten våres var fullpakket av folk. Arenaen var for 100 mennesker og det var sånn ca. 140 eller 150 av dem. Virkelig fullt!!! Det var så varmt at jeg nesten ikke kunne puste og etter en sang kunne jeg ikke ha på meg kimonoen engang, så vi måtte åpne vinduene. Så det går i oppfyllelse, du trenger ingen stor arena hvis du virkelig vil gjøre det. Du trenger ikke støtte, plateselskap eller kontrakter, du bare gjør det.

Dere fikk også muligheten til å turnere i Kina/Hong Kong. Hva var publikums reaksjon?

Acekay: Hong Kong var så kult. Det var hele verden samlet på en plass! Det er engelske, kinesiske, kantonesiske og franske mennesker. Alt er mikset sammen. Og vi følte oss virkelig komfortable der, fordi vi har et WESTERN hode og en japansk kropp. Og i Kina! Der var det masse barn som omringet oss, så vi kunne ikke høre monitorene. Det var så høyt, som dette "AAAAH!" "YUKAAAA!" og de ville ikke gi seg før de hadde tatt bilder av oss. Mange kjøpte CD'en våres, så jeg tipper de hadde det gøy. Hvis jeg hadde hatt noen foto kopier av CD'ene, så kanskje de ville kjøpt dem også.

Det er blitt listet opp noen linker til et par tyske band på deres offisielle hjemmeside. Møtte dere dem personlig da dere var i Tyskland?

Acekay: Jeg har laget en kontrakt med de bandene vi har spilt med. Det er et rock'n'roll band kalt SHE-MALE TROUBLE, og vi spilte sammen på Munich Free and Easy festivalen i fjor. Og på den andre scenen var det Mouse on Mars. Vi var ikke på hovedscenen, så vi hadde mye techno dans, og det vat sånn "OOMPH-OOMPH-OOMPH" (roper) ... Det var veldig gøy. Og så møtte vi metalbandet Demon wax, og Emile Bose og mange andre band. Vi holder fremdeles kontakt. Denne gangen når vi spilte på Kaiserkeller i Hamburg var det et band kalt Supercrush og de spurte oss om vi ville spille med dem.

Dere har også, som dere sier på hjemmesiden, en tilknytning til et par kjente japanske band, som POLYSICS og Guitar Wolf. Har dere noen spesielle forhold til dem? Og har dere noen gang tenkt på å turnere med dem?

Acekay: Det kan skje hvis de ikke tenker på det med penger. Yuka har spilt med Guitar Wolf og POLYSICS, og er ganske gode venner med dem. Hun var der da vokalisten til POLYSICS, Mr. Hayashi, giftet seg. Vi er ganske gode venner, men når det kommer til å spille sammen trenger de å ha en virkelig god kontrakt med oss. Men da måtte vi ha gitt dem en lastebil full av dollar, og det liker jeg ikke (ler).

Hikari, du er også medlem av det kjente bandet ACMA, som noen uformelle supportere tilCatsuo. Er det det et spesielt bånd mellom de bandene, eller er det en annen grunn til at så mange avACMA's medlemmer har vært involvert iCatsuo?

Hikari: Ja, veldig mye! Det er fordi vi er gode venner. Jeg introduserte Acekay til de andre!
Acekay: Hikaris venner er gode musikere. Han har kontakt med alle de store... Han pleide å spille med X Japan for veldig lenge siden. Han er min senpai. Jeg liker musikken hans og han har venner, som Sugizo,L'arc en ciel og andre. Han er mitt idol og er kjempeflink gitarist, det er derfor jeg spurte akkurat han. Alle ACMAs medlemmer har hjulpet og støttet meg gjennom tidene, men jeg liker Hikari best. (ler)

Dere var med på et "major-omnibus" album for et par år siden. Hvordan havnet dere i det albumet, og hvorfor spøker dere om det på hjemmesiden deres?

Acekay: Pga alle disse pengeinvesterende menneskene fra Universal Records, som nettopp er ferdig med college og har ikke peiling på hva de tjener penger på, hva som er bra eller noenting, så de bare valgte en helt bunt med indiemusikere, og det hele var bare en stor feiltagelse. De missforsto alt sammen. Bandene var underground, men de ga ut cd'en på den større fronten. De tenkte bare "det er et bra selgetriks - la oss bruke penger på det" og trykket opp mange cd'er, og prøvde å selge dem på de bra butikkene. Ingen kjøpte dem. Det som får meg til å le er hvordan de slips og dresskledde mennene totalt missforsto oss.

Du liker den godesteYutaka Ozaki, hvor mye har han påvirket dere?

Acekay: Den første gangen jeg spilte en japansk sang var det en av Ozaki. Han er praktisk talt den japanske Bob Dylan. Han spiller en folkegitar og vråler. Jeg pleide å ta med en gitar til parken og synge helt til politiet kom og tvang meg til å slutte. Og da dro jeg til USA og sang fremdeles Ozaki. Folk likte det, men så begynte jeg å like X-Japan og så spilte jeg rap... Og nå spiller jeg okkult grunge rock'n'roll! Ozaki's arbeider er ikke sangtekster, det er diktning. Jeg gjør det samme, det er derfor jeg har den rare rytmen.

Har du en eller to favorittsanger av han?

Acekay: Oh ja. I love you er bra, Birth er bra, Jûgoreru er bra, Seventeen's Map er bra - Alt er bra. Det er også en bra måte å lære japansk på, fordi tekstene hans er så rett fram.

Acekay, du har studert filosofi på den columbianske universitetet i New York. Påvirker det din musikk eller dine sangtekster?

Acekay: Alle sangtekstene er konsekvenser av G.F Hegel og Nietzshe. Mitt særemne var Hegel. Jeg skrev både historie og filosofi. Etter det dro jeg for å gå ferdig skolen på universitetet i Tokyo og mens jeg holdt på med Ph.D. programmet studerte jeg også tysk filosofi. Men jeg studerte også amerikansk litteratur for moro skyld, og da endte jeg opp med å legge ut om amerikansk litteratur overalt. Og dette er en del av mitt foredrag, det er konsekvensen av hva jeg har lært. Det er en vill miks, så du kan kalle det "verdens litteratur".

Dere har en sang kalt "Kyrie Eleison", som kommer fra kristen religion. Er det religiøse?

Acekay: Jeg tror på guden for musikk og guden for rock'n'roll. De hjelper meg alltid. Noen ganger har jeg bare guden for rock'n'roll, mens andre ganger får jeg møte guden for musikk. Når begge kommer sammen oppnår vi suksess.

Yuka, du er en av de veldig få kvinnelige trommeslagere. Hvorfor valgte du akkurat trommer som ditt instrument?

Yuka: Det er fordi jeg tapte stein-saks-papir da jeg var femten. Vi ville lage et band og jeg ville spille på keyboard, men jeg tapte. Og det er sånn det begynte. I begynnelsen trodde jeg ikke det ville passe meg, men da jeg spilte fortalte folk meg at dette var mitt instrument. Siden det har det å spille trommer bare vært moro og trommer er blitt mitt instrument. Jeg er fornøyd med trommer, fordi du kan oversette energien din så bra med det og det er veldig kroppsnært, uten amp og sånt.

Hva fikk deg til å begynne i Catsuo?

Yuka: Før jeg ble med i Catsuo spilte jeg med band som bruker sekvenser og jeg mistet det menneskelige rock'n'roll karakteren. Catsuos musikk er veldig livlig og emosjonelt, uten klikker og sånt, så jeg tok det som en utfordring.

Hva med deg, Hikari?

Hikari: Vel, jeg ble spurt om å komme hit... (ler)

Hva mener du er forskjellen mellom ACMA og Catsuo?

Hikari: De to bandene er totalt forskjellige. ACMA er det bandet jeg gjør og bestemmer alt. her er Acekay lederen og jeg er den som hjelper til å få det til å fungere. Det er veldig interessant. Det er første gangen jeg gjør noe sånt, og jeg har lært mye fra denne situasjonen.

Catsuo turnerte mye rundt Tyskland - fortell oss om deres erfaringer. Hva var det dere likte mest?

Acekay: Mat, vann, luft... Alt sammen var bra, men det jeg fant mest fascinerende var menneskene. Alle de tyske bandene hadde bare ekte fundamentale krefter. Når du spiller på en scene i Japan, er de fleste bandene sånn "jeg trenger monitorene, jeg trenger ditt og datt" og de bare tar med gitaren dems, det er alt, resten låner de. Noen band, som Helldriver, de er i de sene tredve-,førti-årene, et sexy band, gamle rock'n'roll folk - de ville ta med hele sitt PA system! Miksere, amper, mikrofoner, alt sammen. De rigger opp hele scenen selv og lager et stort show. Det var mange mennesker med oss i Hamburg og jeg tenkte, "lyden er mye bedre her enn på de stedene vi spiller på i Japan." De gjør alt selv. En gang holdt en fra publikum PA høytalerne for meg fordi den veltet, og han sa "jeg elsker deg, så jeg skal holde den for deg" og han holdt den på hodet sitt under hele konserten så publikum kunne høre stemmen min! Jeg tror folk tror mer på rock'n'roll her, og den kraften er utrolig. Folk i Japan tror egentlig ikke på rock'n'roll lenger, alt de sier er "tjener du penger på det?". Så mange mennesker er missledet, fordi de ser på det som en sjanger du ikke kan tjene penger på, men her virker det som om folk ser på det som et verdig liv, og jeg kan fortelle fra hode til tå at de har ikke gjort noe annet enn rock'n'roll (ler). De er ikke bare musikere - de er store beundrere, som supportere for et fotballag. Det var det som overrasket meg. Alle disse menneskene som vier seg til rock'n'roll. Liker de det, blir de gale - selv om ingen ville sagt det, de vil komme. Og det har hjulpet oss mye. Da vi spilte i indre strøk, var menneskene sjenerte og rørte ikke på seg. Men disse rock'n'roll menneskene head-banget og danset, og hjalp resten av publikum til å delta.

Acekay, jeg vet at du er en stor ris-spiser, men hva syns du om tysk mat?

Acekay: Hver gang vi skulle på scenen, fikk vi et typisk tysk måltid, og alt var virkelig bra og hadde mange næringsstoffer. Jeg føler at dette landet har mange gode ormer (ler) og de gir oss masse god mat. Ingenting er komplisert, maten er enkel, og gir deg masse krefter. Sodavannet er godt og potetene er virkelige gode - Jeg kunne aldri tro at poteter er så energi-givende. Kjøttet er godt fordi det er så mange gressbeiter og kvegene spiser godt gress.

Det er hvorfor tyske mennesker er så energiske på konserter...

Acekay: Ja! Og ølet, du får mange vitaminer av det.

Kan dere gi en melding til deres fans?

Acekay: Hvis du vil noe - gjør det og slå deg løs. Bare beveg deg fremover og begynn fra scratch. Hvis du virkelig vil det, tro på deg selv og du kan gjøre det.

---

Mange takk fra JaMe til bandet og "onkel booking", og også Wanda Proft som sikret oss bildene.