Dir en grey - DOZING GREEN

author: heidi-muffin

Dir en grey's lenge etterlengtede Dozing Green er endelig tilgjengelig, og selv om jeg må innrømme at jeg har både gledet og gruet litt til denne utgivelsen var jeg alikevel spent som en liten unge på julaften da jeg skulle høre på tittelsporet for første gang.

DOZING GREEN starter rolig og glir over i tøffe gitar-riff før Kyo's vokal kommer hviskende inn. Til min store glede og overraskelse synger han gjennom hele sangen, og han synger bra. Vokalen kan kanskje minne litt om de rolige delene i Ryoujoku no Ame, noe som bare er positivt siden dette er den beste sangen på THE MARROW OF A BONE etter min mening. Sangen har mange av kvalitetene til en sterk ballade, men også fremtredende gitarer og små bakgrunnsbrøl. Mot slutten kommer han med noe som kanskje kan minne om hyenehyl, men det er på ingen måte ødeleggende for sangen, og jeg sitter igjen med en følelse av at dette lover lyst for framtiden til Dir en grey.

Neste sang, HYDRA -666-, er en remix av Hydra fra deres MACABRE album, og jeg tror vi alle var ganske overrasket over at de valgte å bruke noe gammelt materiale, og spente på hvordan dette kom til å bli. Jeg må si at den er veldig annerledes fra originalen, men ganske så genial alikevel. Den skifter mellom rolige partier med litt gitar og hvisking og går over i skrik fra både Kyo og gitarene. Den føles endel mindre elektronisk enn originale Hydra, og gitarer spiller en større rolle i denne versjonen. Men det er som sagt en bra remix hvor de har klart å lage noe nytt og spennende av en allerede bra sang.

Det siste sporet er et live opptak av Agitated Screams of Maggots, fra Pacifico Yokohama. Den har over 1 minutt med en slags mystisk stillhet før går den over i den vanlige raske rytmen som vi kjenner fra denne sangen. Personlig er ikke dette en av mine favoritt sanger, men det er et bra opptak og man får en litt annen stemning av å høre den slik i forhold til på cd'en.