author: heidi-muffin

Albumet starter med I WAS DAMNED som har en litt elektronisk intro før den setter i gang med skrikende gitarer. Personlig liker jeg veldig godt gitar-riffet som går igjen og syns dette gir en bra start på albumet ettersom man allerede sitter å tapper takten. Det fortsetter i samme stil med JUST MAD PAIN før den rolige Ushinawareta fuukeino yume. THE ABYSS OF DESPAIR er en fengende sang som jeg blir glad av å høre på, noe som kanskje er litt ironisk med tanke på tittelen. Den blir etterfulgt av THORNY RAIN BREAK, som er en dyster ballade med gitarer som til tider minner om metal. Vokalen er klar og rolig gjennom hele sangen og stemningen er faktisk litt som tungt mørkt regn. Misshitsu to Kodoku ni Dokusareta Yuutsu føles litt mer arytmisk med skrikende gitarer mens MISERY LOVES POISONOUS BLUE og AMONGST FOOLISH ENEMIES er tilbake i kjent stil med fengende riff og dunkende rytmer.
Shinwa skiller seg ut som en rolig behagelig ballade med bare nydelig pianospill og noe som høres ut som fioliner som akkompagnerer Satsuki's stemme i godt fire minutter før resten av bandet kommer inn med sine instrumenter og gir det hele en kraftig avslutning. Pianoet henger også litt igjen i bakgrunnen på neste sang, TO INFINITY, selv om de vanlige instrumentene er de framtredene på denne. Det hele avsluttes med GROWL som lever opp til navnet sitt, og I HATE MYSELF AND WANT TO DIE som er en sterk sang som veksler mellom brøling, frantisk ranting og klart pent refreng.

RENTRER EN SOI behersker enda den nye stilen sin godt og de klarer å ikke la det bli kjedelig. Det som går igjen på hele albumet er kontrasten mellom Satsuki's klokkeklare stemme sammen med skriking og growl, og Satsuki's kor-gutt stemme er vel også mye det som som skiller RENTRER EN SOI fra andre band og gir musikken deres en helt egen stemning.
Jeg syns umiddelbart at dette albumet kanskje ikke når helt opp til deres tidligere, men det er på ingen måte et dårlig album, og jeg liker det litt bedre hver gang jeg hører på det.