author: Ayou - translation: heidi-muffin

© RENTRER EN SOI - JaME - Philippe Hayot

Det er tidlig på ettermiddagen når JaME møter RENTRER EN SOI på samme dagen som konserten deres. De virker avslappet men litt slitne; vi er de siste som skal intervjue dem før de går for å spise og ha lydsjekk.

Hei alle sammen, kan dere fortelle oss om hvordan bandet startet?
(Alle i gruppen ler) Oversetteren, John, forklarer at de har svart på dette spørsmålet siden i morges, og introduserer bandet.

John: Som grunnlaget for gruppen kjente Takumi og Satsuki hverandre og var venner. De ville definitivt lage musikk. De sa at de skulle danne et band, men på det tidspunktet hadde de ikke noen andre musikere. De rekrutterte Ryo, men de var enda bare tre stykker. De hadde selvfølgelig en gitarist og en støtte trommeslager men de trengte permanente medlemmer. Ikke lenge etterpå oppdaget de Mika som var med i en gruppe de likte godt. De syns trommingen hans var veldig bra men siden han allerede var med i et band kunne han ikke spille med dem. Heldigvis for dem ble dette bandet oppløst og de ba ham bli med i bandet. Men Mika sa at hvis han skulle bli med skulle han ha med seg Shun! 'Han spiller gitar bra så han må bli med i bandet med meg'. Sånn var det eventyret RENTRER EN SOI startet.
(Igjen ler hele bandet)

Nevn noen band, Japanske eller ikke, som dere liker?
Takumi: Jeg liker godt gamle heavy metal grupper.
Shun: SUM 41.
Mika: Dream Theater og Bjørk.
Ryo: Jeg hører på alle typer, men av utenlandsk musikk liker jeg spesielt godt System of a Down.
Satsuki: Nirvana, Linkin Park, Dir en grey (alle ler)
Takumi: Ozzy Osbourne.
Satsuki: Avril Lavigne (ler igjen).

Hvordan begynte dere med musikk?
Takumi: Jeg ville spille trommer på grunn av bandene jeg likte men jeg hadde ikke plass til å spille der jeg bodde. Jeg begynte å spille gitar på trass! (ler)
Shun: Jeg ble også påvirket av band jeg likte, og tenkte ikke på å gjøre noe annet enn å spille gitar.
Mika: Da jeg dannet et band med vennene mine var det bare plassen som trommeslager igjen. Jeg tok plassen automatisk men så begynte jeg å føle noe, det føltes rett for meg. Så fikk jeg meg ett trommesett! (ler)
Ryo: Jeg likte Visual Kei veldig godt da jeg gikk på skolen så jeg ville gjøre samme tingen.
Satsuki: Jeg synger fordi jeg har budskap å spre. Jeg prøvde å øve på et instrument men hver gang jeg spilte sa jeg til meg selv at det jeg ville spre bare kunne gjøres gjennom vokal.

Hva er hovedtema for sangene deres?
Satsuki: Som navnet vårt tilsier representerer RENTRER EN SOI selvinnsikt, å lete inni seg selv for å lære hva man virkelig er.
Hvorfor valgte dere et Fransk navn på bandet?
Satsuki: Jeg liker Europa, og Frankrike spesielt. Jeg beundrer folkene der. Vi kan også se det i stilen og sminken jeg hadde fra den perioden. Det er spesielt med min innflytelse at vi valgte Fransk til navnet på bandet.
Og de andre medlemmene aksepterte dette navnet med en gang?
Takumi: Det var Satsuki og meg som valgte det til å begynne med, så godkjente de andre det.

Dette er ikke første gang dere er i Frankrike, dere kom hit i 2004 for å spille inn noen musikkvideoer. Fortell oss hvordan det gikk?
Satsuki: Vi ville gjøre det i et land som vi allerede hadde mye følelser for, som demonstrert i navnet vårt. Vi ville ha det miljøet som er spesielt for gamle Franske bygninger. Da vi kom hit så vi at det som var bare noen meter i Japan strakk seg over mange kilometer her. Det er det ekte Frankrike som vi har ventet på med sin særskilte arkitektur. Noe vi ikke har i Japan.
Mika: Vi ble spesielt rørt av enkelheten til landsbygdene. I tillegg er jentene pene! Vi ville lage disse videoene i landskap som er nær perfeksjon.
Det er noe som kom tilbake til deres visuelle stil den perioden!
Satsuki: Ja så klart! I den perioden var det det som korresponderte mest med oss.

Hvorfor utnyttet dere ikke denne sjansen til å ha en konsert i Frankrike?
Satsuki: Vi hadde ikke etablert kontrakter eller nettverk til det! (alle ler)

Rundt 2005-2006, avsluttet dere visual kei stilen deres. Vi vet at dere har blitt spurt om dette mange ganger men vi vil gjerne vite hva som utløste denne forandringen, og hva forandret seg bortsett fra utseendet?
Satsuki: Det som har forandret seg mest med utseende vårt er vår bevissthet og vår vilje. Vi ble sterkere. Den innsikten vi hadde med RENTRER EN SOI gjorde at vi kunne se dypt inn i oss selv at vi ikke trengte å være så påvirket av det visuelle.
Takumi: Når folk forandrer stil forandrer de også oppførsel. Det kom spesielt med tiden. Men dette hindret oss ikke i å beholde de samme temaene.
Hva var reaksjonen til fansen deres i Japan?
Satsuki: Det var mange som likte vår gamle stil men med de nye sangene og den nye stilen, er det andre som har begynt å høre på oss og vi mottok gode tilbakemeldinger. Vi er veldig fornøyde.

Er sangen I hate myself and I want to en hyllest til Nirvana sangen?
Satsuki: Ja, jeg ble allerede spurt om det! (alle ler) Det var først etter sangen var ferdig at vi la merke til at den kunne bli sett på som en hyllest til Nirvana. Det er ikke egentlig meningen og vi valgte å putte denne sangen som siste spor på albumet THE BOTTOM OF CHAOS. Det var fordi for oss er det en ganske sterk sang. Jeg synger om det faktum at jeg ikke liker meg selv, eller rettere sagt at jeg ikke likte meg selv, som forklarer denne selvgranskningen. Før jeg suksessfullt kom meg igjennom visse barrièrer innså jeg at å være negativ ikke var en god løsning. Selv om jeg ikke likte meg selv, var det viktig å leve. På denne tiden ville jeg dø hvis man følger tittelen I hate myself and I want to DIE! Siden da har jeg overkommet dette. Vi ville at folk skulle innse at til tross for alle de negative følelsene man kan ha om seg selv, er det viktig å komme seg forbi det. Det er nødvendig å reflektere mye men ikke gi etter til fortvilelsen. Det er et ganske positivt budskap.

Satsuki og Takumi, kan dere fortelle oss om tatoveringene deres? (De løfter begge armene med flere tatoveringer synlige på hendene og armene)
Satsuki: De er alle på samme sted som Kyo (fra Dir en grey). Han er en venn av oss og vi er ofte med ham. Vi syns tatoveringene hans er veldig kule og derfor ville vi ha de samme på oss.
Det var cirka på samme tid som dere skiftet stil?
Takumi: Vi gjorde ikke det med vilje fordi vi skiftet stil, det skjedde bare helt enkelt og naturlig.
Satsuki: Vi tenkte egentlig på at vi skulle gjøre det før, fordi det passer bra. Vi gjorde det ikke for bandet men mer plutselig på grunn av en rekke omstendigheter.

Daisuke (ex- kagerou, nå i the studs) og Kyo (Dir en grey) er kreditert på albumene deres som 'vokal terapeut' og 'agitator OPPVIGLER'- Kan du forklare mer detaljert hvordan de hjalp dere? Deltok de også på THE BOTTOM OF CHAOS?
Satsuki: Det er ikke Kyo, mer Daisuke. Og det er meg han hjelper mest med å få meg til å drikke mer. Før drakk jeg ikke i det hele tatt men alt det forandret seg takket være Daisuke, jeg tåler alkohol bra nå.
Daisuke utfordret meg ofte som, drikk dette glasset, eller det, og samtidig fortalte han meg at en vokalist må være slik eller slik. Han er mer en påvirkning enn en solid hjelp i arbeidet vårt.
Men deltok Kyo og Daisuke på deres siste album?
Satsuki: Det er en hemmelighet! Men kanskje hvis man anstrenger øret kan man høre noe.
Hmm. Du snakker kanskje om visse stemmer i bakgrunnen og noen brøl i sangene deres?
Satsuki: Hemmelig! (flau latter fra Satsuki) Kanskje... kanskje ikke...

Kan du beskrive THE BOTTOM OF CHAOS mer for oss? Når vi hører på det virker det som det kanskje er en historie eller et tema bak det.
Satsuki: Det var ikke egentlig med vilje å ha en historie på dette albumet. Men ja, hvis vi tar for eksempel sangen Ushinawareta fuukei no yume hvor jeg forteller om noe som har satt spor i meg og gjort meg sint, kan man si at jeg 'spytter ut sinnet mitt'. Og vel, det er en episode i livet mitt og det er tolv av dem som den. Alt det er ikke med vilje selv om det kan bli tatt som en film. Vi har alle lagt inn deler av følelsene våre på disse sangene som etterpå gir inntrykk av scener fra livet. Sjongleringen mellom glede, sorg, sinne, ønsket om å dø også videre.
Hvordan føles det å vite at albumene deres blir gitt ut i Europa?
Satsuki: Vi er veldig glade og beæret!

Hva er deres framtidige prosjekter? Ønsker dere å eksperimentere med andre musikkstiler?
Takumi: For tre år siden kunne vi aldri sett for oss å være som vi er i dag. Vi planla ingenting. Vi kan ikke se 'Vi skal gjøre det eller det.' Vi lever heller i nuet. Det blir blir bestemt på en naturlig måte på et beleilig tidspunkt.

Vi fikk nettopp vite at dere skal spille på Oni-Con i Houston i Oktober. Hvilken effekt har det på dere å dra til USA for første gang?
Satsuki: Det er noe vi har hatt lyst å gjøre.
Ser dere for dere at dere kunne dratt på turne der?
Satsuki: Ja, vi vil gjerne det.

Hvorfor valgte dere å lage remixer av sangene deres?
Takumi: En remix tillatter oss å formidle noe nytt. Selv om vi beholder vokalen, kommer ikke teksten til å forandre seg, men den blir oppfattet annerledes i forhold til arrangementet. Det er også interessant å jobbe på denne måten fordi selv om vi beholder vokalen, møtes vi alle igjen for å lage sangen på ny. Det som er vanskeligst er å ikke forvrenge følelsen av teksten mer, det er nødvendig å beholde en slags logikk.

Hvis dere ikke drev med musikk, hva ville dere gjort i dag?
Takumi: Jeg liker å lage ting; det er derfor jeg skriver sanger. Hvis jeg ikke var involvert i musikk, ville jeg laget noe. Hva? Jeg vet ikke helt hva jeg ville laget.
Shun: Stempler! (alle ler) Jeg ville stemplet noen ark.
Mika: Hvis jeg ikke var trommeslager, ville jeg vært lydtekniker. Uansett ville jeg drevet med musikk på en eller annen måte.
Ryo: Otaku? (alle ler)
John: Det er ikke arbeid! (alle ler)
Ryo: Da ville jeg vært værmelder.
Satsuki: Hvis jeg ikke laget musikk ville jeg vært forfatter.
Hva ville du skrevet?
Satsuki: På THE BOTTOM OF CHAOS, fylte en av sangene mine tre sider i Word. Ved å ta nøkkelordene laget jeg en sang. Jeg har en evne til å skrive så jeg ville skrevet i samme sinnstemning som med sangene.

På deres offisielle blog ser vi ofte at dere har sovnet. (bandet spøker og peker på Ryo selv før spørsmålet er ferdig). Den viser mest Ryo som sover, er det en liten spøk mellom dere?
Satsuki: (alle ler) Allerede er det nødvendig å forklare at det er bare han som sover!
Ryo: Naturlig nok sovner jeg hele tiden. Så tar de bilder! (ler)
Satsuki: Når noen kjenner ham igjen på gaten, sier de heller 'ah det er han fyren som sover' Ryo! (ler)

Dere ble nettopp ferdig med en lang turne i Japan. Har dere en liten historie eller et spesielt minne fra denne?
Satsuki: Vi har veldig gode minner. Det var et steg til i vår utvikling, men nå er det i fortiden. Vi tenker på konserten i Frankrike.

Er dere nervøse for konserten i dag? Har dere noen vaner før dere går på scenen?
Satsuki: Vi er veldig glade for å spille i kveld! Vanligvis drikker jeg honning før en konsert men jeg har ikke noe her.
Shun: Jeg gjør tommel øvelser.
Mika: Jeg mimer tromme bevegelser.
Ryo: Jeg røyker og sover. (alle ler)
Takumi: Jeg bryr meg ikke, jeg komponerer selv før vi går på scenen. Du må advare meg når det skal begynne.

Har dere noen siste beskjeder?
Satsuki: Håper dere liker THE BOTTOM OF CHAOS!

Tusen takk til alle sammen!
Rentrer en Soi: Takk!


JaME vil takke RENTRER EN SOI, deres ledelse, Ganshin og John for oversettelsen.

Bilder tatt av Ayou.